Etter en lang biltur i helgen, var ikke Tigergutt særlig fornøyd da vi løftet ham ut av bilsetet (endelig litt oppmerksomhet...) og la han ned i vognen i stedenfor. Nå var han lei av å være på farten, og hvordan kunne han vite at vognturen kun var for to minutter fra bilen til leiligheten. Så han sutret hele veien mens han glante opp på himmelen. Plutselig forandret utsikten seg, og han så heistaket i stedenfor. Sutringa avtok litt, og da vi gikk ut av heisen og trillet bortover den velkjente gangen hjemme, roet han seg helt.
Han kjente igjen taket og visste nå var vi snart hjemme.
Putter opplevelsen på kvoten; hva lillegutt minner mamma på!
For å orientere seg i livet gjelder det å kikke oppover og ha et himmelfokus ;)
fantastisk! jeg er fan av Elias. Og av deg!
SvarSlett