Gullkorn fra Starbucks!

Frappe caramel med krem og ekstra karamellsaus for petter, bold tall coffee med blueberry scones til Kristina, internett og skinnstolene i vårt faste hjørne...

Starbucks er vår retreatsted, stedet der vi kobler oss på verdensveven det inkluderer dere der hjemme, vårt tredje hjem i Redding :)

Vårt første hjem har dere allerde fått en liten kikk i, vårt andre hjem er Ikea.

Nå har skolen vært i gang i en måned.

Hjelpemeg hvor mye som har skjedd og hvor tiden har flydd! Ni månder igjen. Jepp. Som et svangerskap. Og det er omtrent det det er også. Hver dag vokser vi, i hodet, i hjertet og i troen. Det føles herlig og himla utfordrende! Gud gjør mye i det stille også. Så jeg tror det er først når vi kommer hjem ting virkelig vil bli fødd frem..hvis dere skjønner bilde, hehe. Når vi kommer til Norge om ni månder vil det poppe ut alle slags frukter!! Og vi gleder oss til å gi det videre, som saftige, næringsrike, gyllenrøde epler, haha!

Petter vil understreke at det popper ut frukter allerede ;) Er helt enig! Vi merker allerede at Gud gjør noe med oss. Han utvider persepktivet vårt, det bobler over og tankene sprenges over realiteten av Hans nåde og kjærlighet for oss, og evangeliet utforderer oss mer enn noen gang. Vi er begynt å drømme større drømmer og konkret opplever vi å kjenne Hans nærvær sterkere.

Gullkorn:

En kveld fikk jeg ikke sove, for jeg følte jeg skulle be for en person. Jeg vekket Petter og spurte om han kunne være med å be og vi ba en god stund. Etterpå sa Petter at han hadde fått et bilde av meg mens vi ba. Han hadde sett meg i en ren hvit og gyllen rustning, hvor jeg gikk målbevisst fremover med sverd i hånden. Ved hver side av meg gikk det to krigsengler som dyttet unna alle ekle monster som ville angripe meg. Jeg digger det bilde! Like mye digger jeg at Petter fikk dette bilde av meg mens vi ba sammen. Det er så oppmuntrende!
Jeg tror virkelig at Gud taler til oss gjennom fantastien vår. Mange ganger prøver vi å dytta unna alle tankene og bildene som dukker opp mens vi ber, fordi vi tror at det er fantasien vår som løper løpsk og vi ikke klarer å konsenterer oss godt nok mens vi ber. Det er så spennende å tenke at det kanskje er Gud som lar fantasien vår løpe løpsk! Hvem har sagt at Gud bare er oppatt av Ord?! Han er jo kreativiteten selv, Han må jo elske fantasien vår! Fantasien vår tør å drømme og tenke uten grenser. Gud er større enn tanken, så kanskje det er med fantasien vi virkelig kan begynne å skjønne hvor stor Gud faktisk er.
Så slipp fantastien løs og la den løpe løpsk. Haha :) Drøm stort, for Gud er garantert større!!

Må jo også fortelle at personen som poppa opp i tankene mine og som vi ba for, trengte litt forbønn og Gud ga henne det hun trengte dagen etterpå ;) Synes det er stort!!

Nå er kaffen drukket opp og muffinsen er borte for lenge siden...
Håper alt står bra til med venner og familie hjemme i Norge (og Equador.).
Stay tuned, nye gullkorn kommer, hahahaa!!

De fantasifulle drømmerne, Kristina & Petter